1:06:01
- Du er nødt til å bli.
- Uten anstandsdame? Det er uhørt.
1:06:07
Dette er ikke noe hageselskap.
Melanie trenger deg.
1:06:12
Hun er syk
og kan få en vanskelig fødsel.
1:06:16
- Kan vi ikke ta henne med?
- Og risikere at hun føder i vognen?
1:06:22
Det er ikke mitt barn.
1:06:25
Det er ingen til å ta seg av henne.
Du er nødt til å bli her.
1:06:30
- Jeg vet intet om fødsler.
- Det gjør jeg.
1:06:34
Jeg har sett det så ofte.
Jeg kan ta meg av alt, doktor.
1:06:40
Da regner jeg med din hjelp.
1:06:43
Ashley slåss for oss på slagmarken.
Han kommer kanskje aldri tilbake.
1:06:49
Vi må gi ham et sunt barn.
1:06:53
- Fort deg, Scarlett.
- Jeg har gitt Ashley mitt ord.
1:06:59
Du blir altså?
Scarlett blir her, Miss Pittypat.
1:07:04
Kjør, onkel Peter.
Jeg er så forvirret. Verden er av lage.
1:07:10
Onkel Peter. . .luktesaltet mitt.
1:07:20
Alt er din skyld, Melanie.
Jeg hater deg og barnet ditt.
1:07:26
Gid jeg aldri
hadde gitt Ashley mitt ord.
1:07:32
BELEIRING
1:07:36
Det regnet med granater.
1:07:39
I 35 dager håpet et sønderbombet
Atlanta på et mirakel. . .
1:07:46
Heretter fulgte en stillhet mer
skremmende enn kanonenes torden.
1:07:59
Stopp! Stopp, vær så snill.