:21:06
Men, Charles...
:21:08
Så pen den er.
:21:11
- Jeg har alltid ønsket meg en slik.
- Den passer til deg, mor.
:21:17
Se her, Emmy.
:21:22
Har du hatt dem hele tiden?
:21:27
Ja, i alle disse årene
har de ligget i en bankboks.
:21:32
- Bestefar og bestemor.
- 1888... Det er 53 år siden.
:21:38
- Så pen hun var.
- Hele verden var pen den gangen.
:21:44
Det var en vidunderlig verden.
Ikke som verden i dag.
:21:48
Ikke som verden er nå.
Det var fint å være ung den gangen.
:21:53
Vi er glade nå. For en gangs skyld
er alle glade samtidig.
:21:59
- Og nå skal du få din presang.
- Jeg vil ikke ha noe.
:22:05
Før du kom, hadde jeg ikke noe,
men nå vil jeg ikke ha mer.
:22:11
- Hun er sprø.
- Hun mener det ikke.
:22:14
Det er som jentene i bøkene.
:22:17
De beskjedne ender med å få mest.
Det er det hun håper på.
:22:22
Hun er den kvikkeste i klassen.
:22:25
Hun vant debattkonkurransen
mot East Richmond Videregående.
:22:34
Jeg mente det.
Jeg vil ikke ha noe.
:22:39
Jeg kan ikke forklare det...
Du har kommet, og mor er så glad.
:22:45
Jeg er glad for at hun oppkalte meg
etter deg fordi vi ligner hverandre.
:22:51
Jeg vet at vi gjør det.
En gave ville spolere alt.
:22:56
Du er en rar jente, Charlie.
Hvorfor ville det spolere alt?