:07:01
Hva kan det være å vite som dere ikke vet?
:07:05
Når var det? Hvor lenge?
:07:08
Det virker som en helt liv siden.
:07:11
Lloyd sa at i teateret
er et liv en sesong og en sesong et liv.
:07:15
Det er juni nå. Det var tidlig i oktober.
:07:20
Bare forrige oktober.
:07:24
Det var en kveld med duskregn.
Jeg husker jeg ba drosjen om å vente.
:07:33
Hvor var hun?
:07:35
Rart. Jeg hadde blitt så vant
til å se henne der kveld etter kveld,
:07:39
at jeg tok meg selv i å vente på en jente
jeg aldri hadde snakket med.
:07:43
Lurte på hvor hun var.
:07:50
Mrs Richards?
:07:53
Der er du.
:07:56
Det virket rart at du ikke var her.
:08:00
- Hvorfor trodde du atjeg ikke var her?
- Hvorfor er du her?
:08:03
Seks kvelder i uken i ukevis for å se
Margo Channing ankomme og forlate teateret.
:08:08
- Kan jeg snakke til deg?
- Det er i orden.
:08:11
Jeg har sett deg så ofte.
Det tok alt motetjeg hadde.
:08:14
Bare for å snakke til en dramatikers kone?
:08:17
Jeg er den laveste formen for berømthet.
:08:19
Du er Margo Channings beste venn.
Du og din mann er alltid sammen med henne.
:08:23
Og Mr Sampson. Hvordan er han?
:08:27
Bill Sampson? Han er regissør.
:08:31
- Han er den beste.
- Han vil være enig med deg.
:08:33
Hva gjør du i tiden fra
Margo går inn til hun kommer ut?
:08:38
Bare kryper sammen i døråpningen
og venter?
:08:40
Nei. Jeg ser stykket.
:08:43
Ser du stykket? Har du sett
hver eneste forestilling av stykket?
:08:48
Ja.
:08:50
Men er det ikke, i tillegg til alt annet, dyrt?
:08:54
Ståplass koster ikke mye. Jeg klarer meg.
:08:59
- Jeg skal ta deg med til Margo.
- Nei.