1:20:02
Ikke her og nå som jeg skal være ærlig.
1:20:05
La oss si atjeg har vært overfølsom for...
1:20:09
Vel, for det faktum at hun er så ung,
så feminin og så hjelpeløs.
1:20:14
Så mange ting jeg vil være for Bill.
1:20:18
Rart, en kvinnes karriere. Tingene man lar
slippe på vei opp så man kan stige fortere.
1:20:24
Man glemmer at man trenger dem igjen
når man vender tilbake til å være kvinne.
1:20:28
Det er en karriere alle hunkjønn har
til felles, enten vi liker det eller ei.
1:20:33
Å være kvinne.
1:20:35
Før eller siden, må vi jobbe med det.
1:20:38
Uansett hvor mange andre karrierer
vi har hatt eller ønsket oss.
1:20:43
Og i siste instans,
er ingenting verdt noe hvis man ikke kan
1:20:47
se opp rett før middag eller
1:20:49
snu seg i sengen, og der er han.
1:20:52
Uten det, er man ikke en kvinne.
1:20:54
Man er noe med et stort kontor
eller... en bok full av utklipp.
1:21:01
Men man er ikke en kvinne.
1:21:07
Senk teppet. Slutt.
1:21:11
Margo. Margo, jeg vil at du skal
vite hvor lei meg jeg er for dette.
1:21:16
- For hva?
- Dette.
1:21:19
Jeg får ikke sagt hvor lei meg jeg er.
1:21:21
Ikke tenk på det. Et av skjebnens lystige pek.
1:21:24
Du tappet tross alt ikke bensintanken selv.
1:21:35
Eve, selvfølgelig, var glimrende.
1:21:38
Mange av publikum foretrakk å komme tilbake
en annen gang for å se Margo.
1:21:43
Men de som ble, jublet høyt,
lystig og lenge for Eve.
1:21:47
Så omtenksomt av henne å ringe
og invitere meg den ettermiddagen.
1:21:51
Og for et lykkelig sammentreff
at flere representanter
1:21:54
for andre aviser var til stede.
1:21:57
Alle ble invitert den ettermiddagen
1:21:59
til å overvære en reserves opptreden,
som ledelsen ikke visste noe om