:41:01
Han elsket å bokse.
Folk utenfra holdt øye med ham.
:41:05
Han skulle ut av hæren og nå rett til topps.
:41:09
Så, en ettermiddag...
:41:11
sparret han og jeg i gymsalen.
:41:13
På en kameratslig måte.
:41:17
Han må ha kommet i skikkelig ubalanse...
:41:19
for jeg tok ham...
:41:22
med en ganske vanlig høyre.
:41:30
Han kom seg ikke opp. Han rørte seg ikke.
:41:33
Han lå i koma i en uke.
:41:36
Til sist kom han til seg selv.
:41:39
Men han var blind.
:41:46
Jeg besøkte ham på sykehuset
et par ganger.
:41:51
Til slutt klarte jeg det ikke mer.
:41:53
Den siste gangen begynte vi
å snakke om boksing, og...
:41:59
Han begynte å gråte.
:42:02
Å se tårer strømme fra de øynene
som ikke kunne se noe...
:42:32
Jeg syns jeg bør si det.
:42:34
Holmes snakket med bokserne i går.
:42:36
Fra nå av er det ingen hemninger.
:42:38
De sikter på å kjøre deg
rett i vaktarresten om de må.
:42:41
La dem gjøre det.
:42:43
Jeg skal prøve å hjelpe deg.
:42:45
Men jeg kan ikke strekke meg for langt.
:42:47
Jeg vil ikke risikere stripene.
:42:49
Jeg liker avdelingen.
:42:50
Jeg også. Er ikke det pussig?
:42:53
Jo.