:33:15
lnn i den stekende ødemarken,
:33:18
gikk mannen
som vandret med konger nå alene.
:33:23
Revet bort fra
den kongelige maktens tinder,
:33:26
fratatt sin rang og sin rikdom,
:33:30
en forlatt mann uten land, uten håp.
:33:35
Hans sjel i opprør,
som de hete vinder og sandstormer
:33:40
som pisker ham like
iherdig som oppsynsmannens pisk.
:33:45
Han blir drevet framover,
stadig framover,
:33:49
av en ukjent gud,
:33:51
mot et usett land.
:33:56
lnn mot syndens lavaflod,
:33:59
der granittvakter står
som søyler mot en levende død,
:34:03
og stenger hans vei.
:34:05
Hver natt bringer
ensomhetens sorte omfavnelse.
:34:10
Gjennom vindens hviskende latter,
:34:12
hører han ekkoet fra mørkets stemmer.
:34:30
Hans lidende sinn undrer om det er
minnene fra tidligere triumfer,
:34:35
eller en spådom
om framtidige tragedier...
:34:40
eller om ørkenens hete pust har
gjort hans fornuft til galskap.
:34:47
Han kan ikke kjølne tørstens
brennende kyss på leppene,
:34:52
eller beskytte seg
mot solens stekende raseri.
:34:57
Overalt er bare fortvilelse.