1:20:24
Det er alltid vanskelig å holde personlige
fordommer utenfor en ting som dette.
1:20:30
Hvor enn man møter dem
tilslører fordommer alltid sannheten.
1:20:35
Jeg vet ikke hva sannheten er.
1:20:38
Jeg regner ikke med at noen
vil vite det noensinne.
1:20:42
Ni av oss ser ut til å mene
at tiltalte er uskyldig.
1:20:46
Men vi gambler bare med
sannsynligheter. Vi kan ta feil.
1:20:51
Det kan være vi forsøker å sette en
skyldig mann fri. Jeg vet ikke.
1:20:55
Ingen kan egentlig vite.
Men vi har en rimelig tvil.
1:21:00
Og det er noe som er
veldig verdifullt i systemet vårt.
1:21:04
Ingen jury kan erklære en mann skyldig
hvis den ikke er sikker.
1:21:09
Vi ni kan ikke forstå
hvordan dere tre fremdeles er så sikre.
1:21:16
- Kanskje dere kan fortelle oss.
- Jeg skal prøve.
1:21:19
Du har vist noen utmerkede poenger,
men jeg tror fremdeles gutten er skyldig.
1:21:23
Jeg har to grunner. En: forklaringen
gitt av kvinnen over gaten,
1:21:27
som faktisk så at drapet ble utført.
1:21:30
Det er den viktigste vitneforklaringen.
1:21:33
Og to: det faktum at
hun beskrev knivstikkingen
1:21:36
ved å si at hun så at gutten
hevet armen over hodet
1:21:39
og stakk faren i brystet.
1:21:42
- Hun så det. Den gale måten.
- Det stemmer.
1:21:46
La oss snakke om denne kvinnen.
1:21:49
Hun sa at hun gikk til sengs
rundt klokken elleve den kvelden.
1:21:52
Sengen hennes var ved vinduet,
og hun kunne kikke ut
1:21:56
og se rett inn i guttens rom over gaten.