:53:06
Er brevet til meg?
:53:13
Ja. Hallo.
:53:16
Jeg var bekymret for deg i gar.
Du skulle ikke ha stukket av slik.
:53:20
Jeg følte meg plutselig sa dum.
:53:22
Jeg ville kjøre deg hjem. Er alt bare bra?
:53:24
Ja. Ingen ettervirkninger.
:53:29
Vannet var svært kaldt, ikke sant?
:53:31
- Det skal være sikkert.
- For en fryktelig ting av meg a gjøre.
:53:35
Du var sa snill.
:53:38
Det er en formell takk,
og en stor, stor unnskyldning.
:53:41
- Du har ingenting a unnskylde deg for.
- Jo.
:53:44
Det ma ha vært svært pinlig for deg.
:53:47
Slett ikke. Jeg likte...
:53:50
a snakke med deg.
:53:54
Jeg likte a snakke med deg.
:54:00
Jeg henter posten.
:54:03
- Vil du ha en kopp kaffe?
- Nei, takk.
:54:09
Jeg kunne ikke poste det. Jeg hadde ikke
adressen, bare et kjennetegn.
:54:13
Jeg husket Coit Tower.
Det førte meg rett til deg.
:54:15
Det er første gang jeg har vært
takknemlig for Coit Tower.
:54:23
- Jeg haper ogsa at vi vil det.
- Hva?
:54:25
- Møtes igjen en gang.
- Det har vi gjort.
:54:31
Adjø.
:54:48
Hvor skal du?
:54:50
Jeg vet ikke.
:54:51
- Handle?
- Nei.
:54:53
Skal du et spesielt sted?
:54:56
Jeg tenkte jeg bare skulle vandre litt rundt.
:54:59
Det var det jeg skulle gjøre.