:09:00
Den kvinnen
gjorde narr av drapet mitt.
:09:08
Nei! Nei, Mr. Swanbridge!
:09:12
Du må ikke vende publikum ryggen.
:09:14
De skal se din overraskede mine.
:09:18
Slik.
:09:19
En gang til, Miss Rusty.
:09:24
Sånn, ja.
:09:32
Det er vår kvinnelige formann.
Fortsett, dere.
:09:37
Prøv igjen.
:09:39
Anstreng deg, Mr. Swanbridge.
Jeg blir sliten i armen.
:09:44
Litt rustent akkurat nå,
men det blir bra på premieren.
:09:49
- Te?
- Nei takk.
:09:52
Du felte ham selvsagt.
:09:54
- De gjorde det. Ikke jeg.
- Men Miss Marple...
:09:59
Husker du vårt skuespill
"Leieboerens dilemma"?
:10:04
Uforglemmelig.
:10:05
Husker du at offeret i stykket-
:10:09
- bar en rose ved sitt elskovsmøte?
:10:11
Han drepte henne,
og leieboeren fikk skylden.
:10:13
Akkurat. Mrs. McGinty
bar en rose drapskvelden.
:10:19
Skulle hun treffe sin leieboer, -
:10:21
- tross at vi ikke kan bevise
at de hadde noen flørt?
:10:25
- Neppe.
- Da bar hun den for en annens skyld.
:10:30
- Sin morder?
- Akkurat.
:10:33
Unnskyld meg, Mr. Stringer.
:10:35
Han snur seg fremdeles bort.
Hva skal jeg gjøre?
:10:38
Vi får bytte ham ut.
:10:40
Spør presten om han vil prøve.
:10:46
Altså kan en uskyldig manns liv
stå på spill. Hva kan vi gjøre?
:10:53
Vi kan undersøke Mrs. McGintys
privatliv grundigere enn politiet.
:10:59
Ja, men hvordan?