1:00:03
Hun er ikke kjæresten min.
1:00:05
La det være klart helt fra nå av.
1:00:21
En mer eller mindre tilfeldig bekjent?
1:00:24
Riktig.
1:00:26
Sier du at hun stakk innom for å hakke løs
på garderoben din og vaskedama di?
1:00:32
Jeg sier ingenting, overkonstabel.
1:00:35
Kanskje du burde. Hun ble nesten drept.
1:00:38
Og jeg prøver så godt jeg kan
å finne ut hvorfor.
1:00:43
Hva vil du vite?
1:00:45
Denne Evelyn Draper,
hvor kommer hun fra?
1:00:47
Jeg vet ikke.
1:00:48
-Hva med familien hennes?
-Vet ikke det heller.
1:00:53
Hun hører på programmet mitt,
og vi møttes en kveld. Det er det.
1:00:58
-Praktisk talt en fremmed.
-Riktig.
1:01:00
Så hvorfor har hun husnøklene dine?
1:01:04
Det vet jeg heller ikke.
1:01:05
Det koker ned til at du ikke vet
så veldig mye?
1:01:09
Det koker ned til at jeg blir lei av
spørsmålene dine.
1:01:12
Det er jeg også!
1:01:13
Men de blir sure nede på sentralen
om jeg ikke stiller dem.
1:01:17
-Bare ta henne med. Jeg kommer straks.
-Greit.
1:01:20
-Ta henne med hvor?
-Til arresten.
1:01:26
Det hun trenger er psykiatrisk hjelp.
1:01:29
Jaså?
1:01:33
Hør her, de sårene på håndleddene...
1:01:37
Har ikke peiling.
1:01:44
Det er én ting til.
1:01:46
Jeg vet det: ''lkke forlat byen.''
1:01:48
Jeg skulle til å si: ''Kan du ikke spille
Mantovani av og til?''
1:01:54
Visste ikke at du likte programmet.
1:01:56
Jeg gjør ikke det. Jeg liker Mantovani.