:10:01
- Hvor lenge har du vært her?
- To uker. Det vet du.
:10:03
Jeg har lagt igjen beskjeder
i to uker.
:10:05
Kutt ut det pisspreiket.
:10:07
- Hva vil du?
- Jeg vil snakke med deg.
:10:10
- Kan jeg få treffe deg?
- Nei, nei. Ikke kom.
:10:13
Dette er min venns leilighet.
Ikke kom hit.
:10:15
Kan jeg ikke
møte deg på flyplassen?
:10:18
Jeg sa at han ringte
da du var i Solda.
:10:20
Du fortalte ikke
at han var i Paris.
:10:23
Du drev og kjørte.
:10:25
Er det tida for å bekjentgjøre
at din bror er i Paris?
:10:29
Vil du virkelig motta
alle beskjedene dine?
:10:34
Slapp av. Alt er pakket.
Ingen grunn til hastverk.
:10:39
Og du er perfekt.
:10:41
Vet du hva?
Du er helt perfekt.
:10:46
Hvor er klokka mi?
:10:53
Hun skjønner det ikke, Robert.
Ikke jeg heller.
:10:56
Du besvarer aldri brevene hennes.
Ringer aldri.
:10:59
Likevel snakker hun om deg.
:11:01
Det er ikke lett å høre
at du er morsom, hva du spiser...
:11:05
Morsom?
Hva mener du?
:11:07
Dine parodier
fikk alltid folk til å le.
:11:11
Hvilke parodier?
:11:14
Dine parodier. Jeg vet ikke.
:11:16
- Mae West?
- Mae West?
:11:20
Gjorde jeg en parodi
av Mae West?
:11:23
Du og pappa gjorde
parodier av Mae West.
:11:26
Han steppet,
du svinset rundt...
:11:28
...som Mae West, og du sang...
:11:32
Boo-hoo,
you've got me crying for you
:11:35
Det fikk mor til å le.
:11:36
Det fikk oss alle til å le.
:11:39
Bodde vi
i forskjellige hus, Leonard?
:11:46
En drink til.
:11:49
Du husker ikke engang
at han steppet?
:11:54
Han rullet sammen rya.
:11:57
- Og steppet!
- Ta det med ro.