:12:02
Tre mennesker døde. Skyldfølelsene
medførte at hun fortrengte alt.
:12:09
Dessverre.
Du kan ikke snakke med henne.
:12:13
Sjokket kan føre til
at hun begynner å straffe seg selv.
:12:18
Kanskje til og med
at hun begår selvmord.
:12:22
Du har ansvaret for hennes sjel.
:12:27
Hennes sinn og kropp
er mitt ansvarsområde, pater.
:12:36
Du innser vel hva du kjemper imot?
:12:45
-Hva kjemper jeg imot, pater?
-Ondskapen.
:12:51
Vi kjemper
imot en mental forstyrrelse.
:12:55
Eller et offer for et sykt samfunn,
men ond. . .
:12:59
Ondskapen er et levende åndevesen.
:13:05
Pervertert og perverterende.
Vever seg inn i livets grunnvoller.
:13:11
Unnskyld at jeg forstyrrer.
Jeg vil prøve det apparatet likevel.
:13:17
-Bra.
-Kan vi gjøre det nå?
:13:21
-Jeg skal ikke forstyrre mer.
-Du kan gjerne bli her, hvis du vil.
:13:27
Dette er pater Lamont.
Regan MacNeil.
:13:35
Da kan vi vel prøve den i morgen?
:13:38
Kanskje du kan hjelpe meg, pater?
:13:42
Ok, Regan?
:13:45
Eksperimentene ser ut til å bekrefte
at tankeoverføring er mulig.
:13:51
-Her ser vi ham bøye en skje.
-Sharon. . .
:13:57
-Jeg kan gjøre det.
-I laboratoriemiljø blant forskere.