1:25:00
-er den mest ensomme
opplevelsejeg kan tenke meg.
1:25:05
Det er som-
1:25:08
-når du prøver å uttrykke
følelsene dine for noen-
1:25:11
-og vise dem hjertet ditt.
1:25:13
Ja, jeg ville elske å høre
om fuglekunstene dine-
1:25:17
-men kunne du bare-
1:25:20
-ta på deg denne svarte
parykken for meg, vær så snill?
1:25:26
Så er det bare
en glassvegg mellom deg.
1:25:29
Usynlig glass.
1:25:31
Og de kan se
at munnen din beveger seg.
1:25:34
Jeg trente opp fugler
i minst to år i Busch Gardens.
1:25:38
Denne falt ned over
skulderen din. Denne var åpen her.
1:25:42
Men de kan ikke høre hva du sier.
1:25:45
Jeg trente dem opp til
å stå på hodet, fly opp ned-
1:25:48
-og sykle på små sykler.
-Hånden din var der.
1:25:51
-Hei, Chef!
-Kom deg ut herfra, mann!
1:25:56
Senere! Senere!
Gi meg et kvarter!
1:25:59
Du kan aldri få dem til
å høre det du prøver å si.
1:26:03
Du bøyde deg på en måte.
Ja, rumpa di var liksom...
1:26:07
Hei, mann, forsvinn!
1:26:08
Et kvarter!
1:26:10
Det er derforjeg prøvde så desperat-
1:26:14
-å vise noen atjeg hadde litt talent.
1:26:17
Lille Ara-unge. Har du
noen gang sett en Ara-unge?
1:26:21
-De er vakre.
-Kom igjen, mann, forsvinn!
1:26:25
Jeg har mine rettigheter, mann!
1:26:28
De får deg til å gjøre ting
du ikke vil gjøre. Som...
1:26:32
Dette bildet her.
1:26:37
Jeg begynte å føle avsky for meg selv.
1:26:40
Du bøyde deg forover,
og rumpa di stakk ut.
1:26:44
-Jeg elsker å trene opp fugler.
-Sånn ja.
1:26:47
-Jeg gjør virkelig det.
Voila!
1:26:51
Vakkert. Jeg vil bare...
1:26:54
Jeg kan ikke tro det.
1:26:57
Jeg, J. Hicks.
Jeg kan ikke tro atjeg virkelig er her.