:27:02
Føler en kald motvillighet
i et håndtrykk.
:27:10
Det er min far.
:27:12
En litauiskjøde.
:27:15
Han er en fremmed.
:27:17
- Han er så fremmed som en frankfurter.
- Kosher, selvsagt!
:27:26
Jeg elsker og beundrer ham.
:27:29
Han forguder dette landet.
:27:31
Fra ingenting bygde han
det han trodde
:27:34
var nok til å gjøre
ekte engelskmenn av sine sønner.
:27:37
Broren min er lege.
:27:43
Ledende på sitt felt.
:27:46
- Hvem av dem er han?
- Det er han med krøllene på ryggen.
:27:54
Han manglet aldri noe.
:27:59
Og her erjeg.
:28:01
Etablerer meg
på det beste universitetet i landet.
:28:19
Men min far glemte én ting.
:28:22
England er kristent
:28:24
og anglosaksisk.
:28:27
Og det er også maktinstansene.
:28:30
Og de som higer mot dem,
vokter dem med sjalusi og ondskap.
:28:35
Det er bra at du studererjuss.
Du er litt av en advokat.
:28:38
En sjelden etnisk fordel.
Det kalles godt snakketøy.
:28:48
Så hva nå?
Smile og være glad?
:28:51
Nei, Aubrey.
:28:53
Jeg skal ta dem. Alle sammen.
:28:56
Én etter én.
:28:58
Og løpe fra dem.