:32:05
La meg slå.
:32:07
Det kalles pushtunwali.
Vår æreslov.
:32:13
Tre forpliktelser.
Først milmastia, gjestfrihet.
:32:20
Så badal, hevn.
:32:25
Sist nanawatai, plikten til
å gi ly til enhver som ber om det.
:32:32
-Enhver?
-Enhver.
:32:35
-Selv fiender?
-Enhver.
:32:39
Tenk deg at jeg dreper din bror.
:32:41
Så kommer du for å hevne ham,
men jeg ber om nanawatai?
:32:47
Så ville det være min plikt
å gi deg mat, klær og trygghet.
:32:51
Det er utrolig sivilisert.
Hva het det? Nanawatai?
:32:56
Nanawatai.
:33:00
Brød?
:33:08
Han stinker
som om han har tygd bøffelmøkk.
:33:14
Laszlo...
:33:17
-...du må søke om overflytting.
-Jeg skal vinne hans respekt.
:33:22
Har han blinket deg ut,
er det umulig.
:33:26
Kjære Konstantin, hundsingen ser jeg
som prisen jeg må betale for å lære.
:33:32
Jeg elsker mitt land, skjønt
det er en loppe på en bjørnehale.
:33:37
Vi må tre inn
i det 20. århundre.
:33:40
Og når afghanere innser det,
står jeg klar: tekniker og tolk.
:33:46
-Du er visst patriot?
-Ja.
:33:49
Opprøreren også.
Han ville bevare alt som før.
:33:53
Tenk å ha en slik tro på noe.
Jeg misunner ham.
:33:57
Hvorfor knuste du ham?