2:20:00
- Kan vi gå opp og velge rom?
- Vi kan gjøre hva vi vil. Det er vårt hus.
2:20:05
Hvem får velge først?
Som om jeg trenger å spørre.
2:20:09
Ikke bli redd. Vi gjør det sammen.
2:20:12
Jeg føler meg bare litt rar.
2:20:14
Jeg mener... Dette huset er så vakkert,
og vi bor her.
2:20:19
Er dette de vi er?
Er dette meg?
2:20:27
- Jeg kommer tidlig hjem.
- Hvor skal du?
2:20:29
På jobb. Skulle ønske jeg ikke måtte,
men noen må betale for alt dette.
2:20:33
- Det er lørdag.
- Kom igjen, dette er en storartet dag.
2:20:37
Du får gjøre all moroa.
2:20:47
Kjøkkenet først.
2:20:53
Alt ordnet seg for Rose-familien.
2:20:56
La meg si det på nytt.
2:20:59
Rose-familien jobbet for alt.
2:21:02
De neste seks årene jobbet Oliver hardt.
Ble seniorpartner.
2:21:06
Ungene tok av over tredve kilo.
2:21:09
Og Barbara jobbet syv dager i uken,
2:21:12
for å skape det perfekte hjem
Oliver alltid drømte om.
2:21:16
Ikke lett for en jente som
vokste opp med å drikke melken sin
2:21:19
fra glasser med skår og gule blomster.
2:21:22
Det var millioner av valg,
og hun vurderte dem alle.
2:21:27
Hun malte om alle bordene selv.
2:21:30
Det tok seks måneder
å få gulvene helt riktige.
2:21:34
Hundre søndager for å finne de riktige
Staffordshire-fiigurene og tallerkenene,
2:21:38
som hun hang opp over peisen.
2:21:41
Når du jobber så hardt med noe,
2:21:43
så må du til slutt avslutte det
og møte det vanskelige spørsmålet:
2:21:48
''Hva er det igjen å gjøre?''
2:21:55
- Jobber du?
- Ja. Er det viktig?
2:21:57
Ja. Ganske. Jeg håper det.