:02:22
- Jeg vet jeg ser gammel ut.
- Jeg husker deg som gutt.
:02:27
Velkommen hjem.
:02:30
Det skulle bare vært gladere...
:02:33
Kom, vi går ut.
:02:36
Jeg trenger ikke skape
enda mer paranoia her.
:02:40
Jeg fikk smake det selv.
:02:43
Nå bryr folk seg om det iallfall.
Eller det er jeg som er voksen.
:02:47
Jeg føler meg så sløv.
Jeg husker nesten ingen ting.
:02:51
Ikke engang hvorfor jeg kom,
bare at det var for Georgie.
:02:55
Det er nok best at du
ikke husker alt straks.
:02:58
- Hvorfor husker du det?
- Fordi jeg ble værende her.
:03:01
Straks jeg så et gatehjørne,
sto vi der, alle sju.
:03:06
Det husket jeg plutselig...
:03:09
Og noe mer...
En av oss bodde her omkring.
:03:14
- Bev...!
- Like nede i gata.
:03:18
Faren var vaktmester.
Dette var fattigbyen.
:03:23
Det er det fremdeles.
:03:30
Ditt hus?
:03:32
Jeg er ugift, trenger ikke mer.
Det er rent og fullt betalt.
:03:41
Sulten?
:03:43
Jeg har ikke hatt matlyst
siden du ringte.
:03:46
Jeg har bestilt mat til i kveld.
Har du sett noen av de andre?
:03:50
Nei, men jeg har hatt følelsen
av at jeg merket når de kom.
:03:56
Alle er ikke kommet ennå.
:03:58
Nei.