:47:00
Jeg husker en mann, Mr. Ross.
Han var foran huset...
:47:06
Jeg kom fra skolen.
Henry Bowers ventet.
:47:14
Jeg så Mr. Ross...
Han var så bekymret.
:47:19
Jeg trodde han ville hjelpe,
men han snudde og gikk inn.
:47:33
Da forsto jeg-
:47:35
- at det var noe
forferdelig galt med Derry.
:47:38
- Hvordan slapp du fra dem?
- Far kom hjem...
:47:42
En av de få gangene
jeg var glad for å se ham.
:47:47
Nå er det gått tredve år.
Drapene begynner presis.
:47:52
Foreløpig seks, kanskje flere.
:47:54
Flere er forsvunnet
uten tegn til noe lik.
:47:57
Jeg ville være
helt sikker før jeg ringte.
:48:00
Det ble jeg da jeg fant noe
på det siste åstedet.
:48:04
Gud, det var jo bare i går!
:48:08
Dette var det.
:48:16
Georgie...
:48:23
Det må være noe særskilt
med at vi er sammen.
:48:28
Vi fant hverandre den gangen,
og samholdet gjorde oss sterke.
:48:32
Ellers hadde den
tatt oss en etter en.
:48:35
Er det tilfeldig
at ingen av oss har barn?
:48:39
At vi var tapere
da vi møttes som barn?
:48:46
Se på dere nå!
:48:48
Seks av dere dro fra Derry
og gjorde det uvanlig godt.
:48:52
- Og lot deg ta støyten her.
- Du holdt vakt for oss...
:48:56
Det var dårlig gjort av oss.
:48:59
Det er ikke vår skyld.
Foreldrene våre avgjorde det.