:09:01
Bataljon! Tre av!
:09:12
Ikke gå, mine soldater.
Ta meg med.
:09:52
Er det din store kjærlighet?
Når er bryllupet?
:10:18
Kjære Clara.
Russland.
:10:22
Vi er allerede adskilt
av to tusen kilometer.
:10:25
De store viddene fyller en
med ærefryktig forundring.
:10:29
Du kan ikke skrive til meg lenger.
Skrive kan du naturligvis. -
:10:34
- Men det kommer til å ta tid
før jeg får dem i hånden.
:10:38
Var jeg hos deg, satt jeg nå på en
stoppet stol på din fars kontor-
:10:45
- Og ikke i en
krengende godsvogn.
:10:49
Tilgi meg
og forsøk å forstå min glede.
:10:53
De siste månedenes uvisshet
er borte. Mitt liv har fått mening.
:10:59
Du vet hvor løgnaktig det føltes.
Jeg vet du bekymret deg over meg.