:42:00
- Tillat meg å besøke dere i morgen.
- Vi gleder oss til det.
:42:07
Jeg skal vise deg ut.
:42:10
Margaret, hent herrens hatt.
:42:15
- Hva het han!
- Hvem skylder vi så meget?
:42:21
John Willoughby av Allenham
til tjeneste, frue.
:42:24
John Willoughby av Allenham ...
:42:29
For en imponerenede gentleman!
:42:32
Han løftet meg som om jeg ikke
veide mer enn et tørt blad.
:42:37
- Si fra hvis det gjør vondt.
- Hun kjenner intet, Mamma.
:42:42
Margaret,
be Betsy å lage et kaldt omslag.
:42:46
Vær snill, ikke si noe viktig nå.
:42:49
- Han uttrykte seg så fint.
- Sømmelig og ærefullt.
:42:55
- Med ånd, vidd og følelse.
- Og økonomi. Ikke mer enn ti ord.
:43:00
- Bytt, ellers blir du forkjølet.
- Skulle jeg tenke på forkjølelse?
:43:04
- Det vil du når nesen tetner til.
- Du har rett. Hjelp meg.
:43:11
Han er verd å få. Marianne kan
ikke ha alle menn for seg selv.
:43:17
- Men hva vet du om ham?
- Det fins ingen dyktigere rytter.
:43:24
Men hvilken smak har han.
hva liker han og lengter han etter?
:43:32
- Han har den kvikkeste pointeren ...
- Hvor ligger Allenham?
:43:39
Pen liten eiendom litt østenfor.
Han skal arve den fra en slektning.
:43:44
Lady Allen heter hun.
:43:53
Det er oberst Brandon.
Jeg går ut og holder vakt.
:43:59
Nå som dere har truffet Willoughby,
vil dere ikke tenke mer på Brandon.