:47:03
- Hvordan fortsetter den?
- "Nei. den er et merke fast ..."
:47:08
- "Som møter storm..."
- Er det "storm"?
:47:15
Det er merkelig at du leser dem.
Jeg har dem alltid på meg.
:47:30
Da ses vi i morgen ...
:47:36
Mine lommesonnetter er dine.
Som vern mot ytterligere skader.
:47:41
Adjø. Takk.
:47:49
Godt gjort, Marianne. Du dekket
Shakespeare, Scott, diktning.
:47:56
Når dere kommer til romantikken.
har dere ikke mer å snakke om.
:48:02
Jeg overtrådte nok anstandsreglene.
Jeg burde vel ha snakket om været.
:48:08
Mr Willoughby kan ikke ha mye tvil
om din begeistring for ham.
:48:12
Skulle jeg skjule min aktelse?
:48:15
- Nei, men vi kjenner ham knapt.
- Tiden avgjør vel ikke det.
:48:21
Sju år er for lite for noen,
og sju dager mer enn nok for andre.
:48:26
- Eller sju timer, som nå.
- Jeg føler at jeg kjenner ham.
:48:31
Var følelsene mine overfladiske.
kunne jeg skjule dem som du gjør.
:48:36
- Unnskyld ...
- Bare glem det, Marianne.
:48:44
Jeg forstår henne ikke, Mamma.