:33:00
-Hvor langt etter er du?
-Jeg har gjort en del.
:33:03
-Hvor langt etter er du?
-Kriminelt.
:33:06
-Jeg kunne late som jeg ikke så deg.
-Det hadde vært snilt.
:33:10
-Takk.
-Hvis du spiller for oss.
:33:14
-Ikke basket. Kan ikke reglene!
-Vi forklarer. Det er for en god sak.
:33:26
-Hvor er jeg?
-Jeg er legen din. På sykehus.
:33:31
-Er alt i orden?
-Så langt ser alt bra ut.
:33:36
-Hvor er klærne mine? Sakene mine?
-Utenfor. De er trygge.
:33:41
-Jeg var i parken.
-Det er vel ganske forvirrende, hva?
:33:46
-Noen vi skal kontakte? Familie?
-Min datter, men...
:33:53
-Når så du henne sist?
-Ikke siden 1978.
:33:59
-Da moren hennes døde.
-Jeg forstår. Noen andre?
:34:05
-Nei, det er bare meg nå. Ellers takk.
-Kan du reise deg?
:34:14
Unnskyld meg men jeg må
stille deg et par enkle spørsmål.
:34:19
-Hvor mye er seks ganger fire?
-Unnskyld, jeg bare lurte på -
:34:23
- om jeg kunne få noe å spise?
-Selvfølgelig.
:34:28
-Det ordner vi med en gang.
-Takk. Forresten, det er 24.
:34:36
Svaret på spørsmålet.
Jeg var lærer i atten år.
:34:50
Han var her i fjor.
Han kom hit selv. Karpalbrudd.
:34:57
-Hva er det? Ankel?
-Nei, håndledd.