Star Trek: First Contact
prev.
play.
mark.
next.

:59:06
Si meg, bruker du
et polymerbasert neurorelé -

:59:10
- til å sende nerveimpulsene inn
i mitt sentrale positronnett?

:59:16
I så fall, hva med signalforringelsen
som følger organisk-syntetisk ...

:59:22
Snakker du alltid så mye?
:59:25
Ikke alltid ... men ofte.
:59:29
Hvorfor insisterer du på å bruke
primitiv, muntlig kommunikasjon?

:59:33
Hjernen din kan så mye mer.
:59:36
Jeg streberjo etter
å bli mer menneskelig.

:59:39
Vi var som mennesker en gang.
Fulle av feil, svake, organiske.

:59:46
Men vi lærte å bruke det syntetiske.
:59:50
Nå bruker vi begge deler
til å bli fullkomne.

:59:53
Ditt mål burde være
det samme som vårt.

:59:58
Å tro man er fullkommen
er ofte et tegn på en forstyrret hjerne.

1:00:03
Smålige ord fra et smålig vesen
som angriper det det ikke forstår.

1:00:08
Dere har ikke noen interesse i meg.
1:00:11
Deres mål er å skaffe kryptokodene
til skipets computer.

1:00:16
Det er ett av våre mål.
Ett av mange.

1:00:21
Men for å nå det,
vil jeg hjelpe deg med å nå ditt.

1:00:49
Har du snart innsett det?
1:00:51
Se på deg selv, der du står
og knuger det nye kjøttet jeg ga deg.

1:00:58
Hvorfor beskytte det
hvis det ikke betyr noe for deg?


prev.
next.