:17:02
Et plastrør i munnen.
:17:06
Fem millioner slanger
og en maskin som puster for ham.
:17:10
- Skal jeg snakke med legen?
- For å brekke beina på ham?
:17:16
Kan jeg gjøre noe for deg?
:17:19
Ja, dra tilbake til Florida.
Du tilhører Sonny nå.
:17:26
- Jeg kom for å støtte deg.
- Jeg vil ikke ha deg her.
:17:32
Du er som Tommy.
Dere hører ikke etter.
:17:37
Dere følger bare deres eget hode.
Dere tar ingenting alvorlig.
:17:47
Kom deg til flyplassen
og tilbake til Florida.
:17:51
- lkke tro at jeg glemmer det.
- Gå!
:17:58
Jeg blir her. Vil du banke meg opp,
så er jeg her.
:18:16
28 år ... kan man lese
på fødselsattesten.
:18:21
Bellevue Hospital ...
Og nå er han tilbake. Der inne.
:18:26
Jeg sitter her, livredd,
og han sover.
:18:31
Som for 28 år siden.
Samme ansiktsuttrykket.
:18:36
- Han har ikke gjort framskritt.
- Han eier ikke respekt.
:18:43
Han er min sønn.
:18:49
Hjertet gikk i stå
som en klokke.
:18:54
Det sa legen.
Det måtte trekkes opp igjen.