:51:01
Jeg vet ikke hva du nyter mest.
Gjenstandene i seg selv-
:51:05
-eller ydmykelsen jeg utsettes for
når jeg skaffer deg dem.
:51:11
Sist, men ikke minst,
har jeg med meg anisdråper...
:51:16
...og sjokoladepastiller.
:51:21
Jaså, så det har du?
:51:27
De er vel fylt med krem?
:51:32
Du vet vel at jeg ikke rører dem
om de ikke er sprengfulle...
:51:38
...og sprekkeferdige av krem.
:51:44
-Har du mer som jeg kan smatte på?
-Donatien, vi kan ikke...
:51:49
Fortell. Hvilke andre godsaker?
:51:52
Skam deg...
:51:55
For helvete, kvinne! Konfekt?!
:51:59
Skal jeg sitte her
og stappe i meg søtsaker-
:52:03
-når det jeg virkelig trenger,
er noen få fjærpenner?
:52:08
-Eller et blekkhus?
-Unnskyld...
:52:12
Forstår du ikke?
Jeg er blitt voldtatt.
:52:16
-På verre måte enn noen romanfigur.
-Hvordan skulle jeg vite det?
:52:20
Hvordan skulle jeg fått sagt fra?
Skrive? Med hva, min enfoldige brud?
:52:25
Jeg ber deg som din kone,
din eneste forbundsfelle:
:52:29
Slutt å gjøre deg til latter.
:52:31
-Belærer du meg?
-Å vise dine perversjoner på scenen...
:52:35
-De har påvirket deg, hva?
-Søk doktorens gunst, ikke hans hat.
:52:39
Jeg burde risse navnet mitt
på baken hans og helle salt i sårene!
:52:45
Du er her. l trygghet.
Omgitt av teglstein og mørtel.
:52:50
Mitt fengsel er verre.
Det har ingen murer.
:52:54
Overalt peker og hvisker folk. På
operaen piper folk når jeg kommer.
:52:59
Presten nektet å la meg skrifte.
Han sa at jeg alt var fordømt.