2:01:02
Jaså? Nå overrasker du meg
2:01:04
Hun kan ha byttet navn,
men da hun arbeidet for William,-
2:01:10
-het hun noe ganske annet.
Parks, Parker, Parkinson. Noe slikt
2:01:18
Kom inn
2:01:21
-Du er opptatt.
-Overlater jeg rotasjon til pikene,-
2:01:25
-blir de samme 20 laken brukt
til de er filler
2:01:39
Hvorfor gjorde du det?
2:01:47
Hvordan visste du at det var ham?
2:01:50
Var det navnet, eller fotografiet?
2:01:53
Fotografiet, ja
2:01:55
Utrolig at det overlevde.
Hans mor la det blant teppene hans
2:02:00
Hun ville vel at han
skulle ha et minne
2:02:03
Vet han hva som hendte henne?
2:02:05
Hun døde visstnok etter fødselen
2:02:09
Nei, hun ga ham fra seg
2:02:15
Han lovet adopsjon,
sa at han kjente familien
2:02:19
Vi klamret oss til den drømmen
2:02:22
Alle vi pikene.
En bedre start i livet for barna våre
2:02:27
Men hele tiden kvittet han seg med
sine egne barn på et jammerlig sted
2:02:33
Og jeg trodde ham
2:02:36
Det var vel lettere slik.
Søsteren min tilga meg aldri
2:02:41
-Søsteren din?
-Ja, Mrs Croft. Visste du ikke det?
2:02:45
Hun beholdt sitt barn.
Det var hardt for henne
2:02:49
Hun mistet jobben, og barnet døde.
Skarlagensfeber
2:02:54
Jeg ba ham ta henne tilbake.
Hun tilga ikke det heller
2:02:58
Selv om Robert er din sønn,-