:39:04
-Mine andre venner er eldre enn jeg.
-Mye eldre.
:39:08
-Det er en veldig god grunn for det.
-Jaså? Hva da?
:39:13
Hun liker folk med en fortid.
Hun utnytter dem.
:39:17
-Det gjør jeg ikke.
-Til romanen din. Ikke sant?
:39:20
-Jeg har ikke lest den.
-Ikke?
:39:23
-Ikke du heller, så ikke prøv deg.
-Ingen har lest den.
:39:29
Den velvillige damen
har ennå ikke beæret noen.
:39:33
Iris vil ikke prate om den.
Ikke sant?
:39:36
Den kryr jo av folk hun kjenner.
:39:39
Disse intellektuelle
du er så kompis med.
:39:42
Slik må det være.
Alle vet om det. Ikke sant, Iris?
:39:46
Nei, men tro hva du vil. Du vet
ikke noe. Ingen vet noe, unntatt jeg.
:39:51
Og...jeg tier.
:39:53
Jeg trodde det var en hemmelighet.
Iris vil ikke prate om det.
:39:57
Vi kjenner oss sikkert igjen.
:40:00
Hvordan skulle du...
noen kunne gjøre det?
:40:03
De kommer ikke til
å gjøre det, slett ikke.
:40:06
Jeg utstår ikke sånt. Hvorfor skrive
en roman som er selvbiografisk?
:40:11
De kjenner seg ikke igjen. Har ikke
folk et annet syn på seg selv?
:40:16
-Sikkert, men...
-Hvem sa:
:40:18
"Man kan skrive om hvem man vil bare
man får med at de er gode i senga."
:40:23
-"Trass i..."
-Det motsatte.
:40:27
-Evelyn Waugh.
-"Og nå til sengs." Samuel Pepys.
:40:32
Har du beæret John?
:40:36
-Vet han hvem som er i romanen?
-Vi har annet å prate om.
:40:44
Ingen har lest romanen,
bare forleggeren.
:40:47
Det spiller ingen rolle.
Jo, jeg føler meg sveket.
:40:51
Er jeg ikke en del,
en liten del av ditt liv?