1:22:00
når kommer de til det punktet
hvor de har fått nok?
1:22:06
Det...du vet...
1:22:09
Man vet at det er slutt når...
1:22:13
Jeg har noen psykosomatiske
søvnløshetssyner...
1:22:19
Vel, altså...
1:22:22
Jeg er et produkt av mine
følelser, ikke av miljøet.
1:22:26
Men det er han.
En skikkelig miljørammet...
1:22:31
Jeg må ha solskinn for å trives.
Sånn er jeg.
1:22:34
Og projiseringen av...
Jeg har mål.
1:22:45
- Er det svaret ditt?
- Ja.
1:22:52
Det er ikke riktig.
1:22:55
Det fins et riktig svar,
men det er feil.
1:23:04
Hør her. l mitt yrke er man omgitt
av ensomhet og ugjenkallelighet.
1:23:12
Liv etter døden eller ei,
1:23:15
det er nifst når folk dør.
Og de dør alene.
1:23:21
De menneskene som jeg ekspederer
og som har opplevd kjærlighet...
1:23:27
De er litt mindre redde.
1:23:30
De er redde, men det hviler
liksom en ro over dem.
1:23:33
Det er fordi de vet
at noen et sted har elsket dem
1:23:38
og vært glad i dem
og kommer til å savne dem.
1:23:42
Jeg opplever det av og til,
og det er gripende.
1:23:53
Jeg hadde nok ikke fortalt deg dette
hvis ikke det hadde vært for Frank.