1:31:01
- Du fikk kontakt.
- Med alle tre?
1:31:05
Åpenbart.
1:31:08
Moren og de to barna.
1:31:12
- Ytterst interessant, ikke sant?
- Interessant?
1:31:15
- Jeg var skremt fra vettet.
- Slapp av nå, skatt.
1:31:19
Vi har gjort tingene på din måte,
men nå skal du høre på meg.
1:31:23
Vi kan ikke bli her i huset.
De vil ikke at vi bor her.
1:31:29
- Vi vet jo ikke noe om dem.
- Jo.
1:31:32
Vi vet at kvinnen ble gal,
kvalte sine barn og skjøt seg selv.
1:31:38
- Tenk på sønnen vår.
- Det er ikke noe galt med Victor.
1:31:41
Jo. Han har mareritt.
Han sier at han har sett jenta.
1:31:46
Og damen har vært besatt av henne.
1:31:48
La oss forlate huset.
1:31:51
Greit.
Vi reiser i morgen tidlig.
1:31:56
Gudskjelov.
1:32:00
Jeg stikker innom Victor.
1:32:04
- Tusen takk for at du kom.
- Det var så lite.
1:32:08
- Jeg håper at vi har vært til hjelp.
- Absolutt.
1:32:16
Først kunne jeg ikke forstå ...
1:32:20
... hvorfor jeg sto med puten.
1:32:26
Og hvorfor dere ikke beveget dere.
1:32:32
Men så gikk det opp for meg.
1:32:37
Det hadde skjedd.
1:32:42
Jeg hadde drept barna mine.
1:32:51
Jeg fant fram riflen.
1:32:55
Jeg satte den for pannen ...