:35:01
Ingen årsak.
:35:14
Hva er det du vil vite?
:35:19
Jeg prøver-
:35:21
-å tette alle hullene.
:35:24
Å få bitene til
å passe sammen, Mrs. Hansen.
:35:28
Hvis du kunne. . .huske
noe fra da du ble forhørt-
:35:34
-noe spesielt som kunne. . .
:35:38
Det var onsdag og hun kom ikke.
:35:41
De sa at hun verken gikk på bussen-
:35:44
-eller kom på skolen den morgenen.
:35:47
Jeg antok. . .at hun hadde gått hjem.
:35:55
Hvordan var hun?
:36:00
Onsdagene dine med
Ginny. . .hvordan var de?
:36:06
Hun kom inn med
den vesle ranselen sin-
:36:10
-og slapp den ned på gulvet.
:36:14
Ga meg et kyss på kinnet.
Alltid på det venstre kinnet.
:36:21
Og så var det på tide å arbeide.
:36:26
Men så snart hun
satte seg ved pianoet-
:36:30
-var det bare arbeid.
:36:34
Og jeg ville gi henne timen-
:36:37
-på nøyaktig samme måte
som med de andre elevene.
:36:42
Og det var ikke noe
"bestemor ditt" eller "bestemor datt" .
:36:50
Men så snart vi var ferdige,
var hun min Ginny igjen.
:36:58
Hvordan kan Gud være så kravstor?