:27:04
-drakk og hadde det hyggelig.
:27:07
Så slapp vi opp for is.
Jeg gikk ut for å hente mer.
:27:10
Jeg kommer tilbake, åpner døra-
:27:13
-og der er Veronica og Charlie-
:27:16
-og gjør nummer sytten,
det med spagaten.
:27:20
Vel, jeg var i sjokktilstand-
:27:23
-alt ble svart.
Jeg kan ikke huske en ting.
:27:27
Det var ikke før senere-
:27:29
-da jeg vasket blodet av hendene mine
jeg skjønte at de var døde.
:27:33
det var fortjent
:27:34
det var fortjent
:27:36
de fortjente det så godt
:27:40
jeg gjorde det ikke
:27:42
men hvis jeg gjorde det
:27:43
kan du da si at det var galt?
:27:50
det var fortjent
:28:03
Jeg elsket Al Lipschitz
mer enn jeg kunne uttrykke.
:28:07
Han var en virkelig kunstnerisk fyr.
Følsom...han var maler.
:28:11
Men han prøvde alltid å finne seg selv.
:28:14
Han gikk ut hver kveld
for å finne seg selv og på veien-
:28:17
-fant han Ruth, Gladys-
:28:19
-Rosemary og lrving.
:28:22
Det ble brudd
på grunn av kunstnerisk uenighet.
:28:26
Han så seg selv som levende
og jeg så ham død.
:28:31
en skitten boms, boms, boms, boms
:28:34
en skitten boms, boms, boms, boms
:28:37
det var fortjent
:28:44
først brukte de oss
:28:46
så krenket de oss
:28:48
fortell oss nå at det var galt
:28:51
det var fortjent
:28:55
han hadde hele skylda selv
:28:59
hadde du vært der