:57:04
Å ja, men min søster er nå
:57:06
svært uheldigvis død
:57:10
jeg vet at det selvsagt er trist
:57:12
men det gikk slik til sist
:57:16
og alt som nå er igjen
:57:18
er restene
:57:20
av et perfekt
:57:22
dobbelt
:57:24
nummer
:57:26
Se på dette. Nå må du
forestille deg det med to mennesker.
:57:31
Det er flott med to.
:57:32
Først jeg...
:57:37
Så hun...
:57:40
Så vi...
:57:44
men jeg kan ikke gjøre det alene
:57:47
Så hun...
:57:50
Så jeg...
:57:54
Så vi...
:57:58
men jeg kan ikke gjøre det alene
:58:00
Hun sa: "hvordan er søsteren din?"
:58:03
Jeg sa: "menn"
:58:05
Hun sa: "mjau som en katt"
:58:08
Så fjetret vi publikum igjen
:58:11
da hun...
:58:15
så jeg...
:58:18
så vi...
:58:24
Da satte alle ding-
dong-gutta i et voldsomt vræl
:58:28
de plystret høyt og trampet
hardt med både tå og hæl
:58:30
de skrek og ropte,
tryglet oss om mer
:58:33
Og vi sa, OK, karer...
:58:35
behold nå sokken på
:58:37
"For dere har sett ingenting til nå"
:58:48
men jeg kan ikke gjøre det
:58:50
alene
:58:53
Så, hva synes du?
Kom igjen, du kan si det.