:45:02
Nettopp.
:45:04
Hun kunne ikke si det ansikt til ansikt.
:45:07
Nei da, hun sa det på telefonen.
:45:10
"Farvel, Ray."
:45:12
Jeg sa aldri: "Adjø Carol."
:45:14
Nei.
:45:16
Det var mitt eneste stusselige comeback.
:45:19
Jeg sa ikke adjø.
Jeg bare la på røret og satt helt stille...
:45:24
uten å røre meg før klokken 06.00.
:45:29
Hun fikk meg til å tenke.
:45:32
Jeg burde reise og besøke Sue.
:45:35
Vet du hva?
:45:36
Mens jeg ennå er... Før...
:45:40
Husk, jeg har ikke snakket med Sue på...
:45:43
jeg vet ikke hvor mange år.
:45:46
Men du kan ikke bebreide henne for det da.
Ikke egentlig.
:45:50
Det var vel mer min feil, tror jeg.
Jeg sluttet å skrive en dag.
:45:53
Du vet hvordan det er. Ting stopper opp.
:45:56
Så blir det liksom for sent å starte igjen.
:46:00
Hva så...
:46:02
Hva tror du, Amy? Om å reise til Australia?
:46:06
For å besøke Sue?
:46:09
Det er vel ikke for sent?
:46:13
Kan hende jeg har barnebarn. Man vet aldri.
:46:20
- Du har ikke sagt noe enda, Raysy?
- Sagt hva?
:46:22
Om du tror Sue ville komme for å ta farvel.
:46:26
Jo, men Australia er langt borte.
:46:29
Hvis ikke Sue, hvem da?
:46:33
Jeg mener, hvis du hadde et spesielt,
dustete ønske, som Jack her.
:46:37
- Jeg skal ikke be om noe dustete.
- Men hvem vet?
:46:41
Sier du, ja.
:46:44
Sikker på at du ikke vil tenke på det?
:46:47
Med mindre du tenker på
å planlegge noe tidligere.
:46:52
Det går bra, Raysy. Jeg er jo der.
:46:54
De burde vel spre asken din
utover langsiden på travbanen.
:46:58
Hva med deg, Lenny, hvor vil du bli spredd?