The Pianist
prev.
play.
mark.
next.

:08:00
- Kall meg Wladek.
- Ingen spiller Chopin som Dem.

:08:03
- Et kompliment?
- Jeg mener det!

:08:06
Jeg prøvde bare å være morsom.
:08:09
Skal vi ta
en kaffe på "Paradiso"?

:08:14
Og hva driver du med?
:08:16
Jeg er ferdig
ved konservatoriet.

:08:18
- Musiker?
- Bare såvidt.

:08:20
- Hvilket instrument?
- Cello.

:08:23
Jeg elsker
å se kvinner spille cello.

:08:27
Her er det.
:08:29
JØDER IKKE ADGANG
:08:30
Dette er skammelig!
:08:33
Du vet hvordan folk er -
bedre nazister enn Hitler!

:08:36
- Jeg går inn og klager.
- Det er det virkelig ikke verdt.

:08:40
Så ydmykende!
For en som Dem.

:08:48
Vi finner et annet sted.
:08:50
- Vi kan spasere i parken.
- Nei, det kan vi ikke.

:08:54
Jøder har ikke
adgang til parkene.

:08:58
- Herregud, spøker De?
- Nei, det er sant.

:09:00
Vi kunne slått
oss ned på en benk, -

:09:03
- men det er ikke lov for jøder.
:09:05
Dette er absurd!
:09:07
Vi kan bli stående her
og snakke; -

:09:10
- det tror jeg vi har lov til.
:09:13
Så du spiller cello, Dorota,
og hvem er yndlingskomponisten?

:09:18
Chopin? Virkelig sant?
:09:21
Da må du lære deg cellosonaten!
:09:24
"Og hva med deg, Wladek?"
Kanskje jeg kunne akkompagnere.

:09:29
Mr. Szpilman, De er så skjønn!
:09:35
Kall meg Wladek, er du snill.
:09:37
"Vedr. merking av jødene
i Warszawa distrikt."

:09:41
"Alle jøder skal bære et tydelig
emblem når de er utendørs."

:09:47
"Dette dekret trer i kraft
fra 1. desember 1939," -

:09:52
- "og gjelder alle jøder
over 12 år."

:09:56
"Merket skal bæres
på høyre erme" -

:09:59
- "og vise en blå David-
stjerne på hvit bakgrunn."


prev.
next.