:21:03
Greit.
:21:06
Men først, hvor er blomstene mine?
:21:15
Blomster skal bli.
:21:19
Vent her. Ikke rør deg.
:21:30
-Kan jeg hjelpe deg, sir?
-Ja, et dusin roser, hvite.
:21:34
Nei, røde.
:21:56
Rolig. Rolig.
:22:22
Jeg ser etter professor Hartdegen.
:22:31
Alex, jeg er. . .
:22:34
Jeg er så lei for det.
:22:37
Det var ikke meningen
at dette skulle skje.
:22:39
Naturligvis ikke.
:22:42
Jeg vet at det ikke er noe jeg kan si.
:22:44
Vi var ute av parken, Philby.
Vi var trygge.
:22:52
Hvorfor kan jeg ikke forandre det?
:22:57
Jeg kunne komme tilbake tusen ganger.