1:12:00
Tror du ikke jeg
kjenner deg, Alexander?
1:12:05
Jeg kan se inn i hukommelsen din.
1:12:09
Marerittene dine.
1:12:12
Drømmene dine.
1:12:14
Du er en mann hjemsøkt
av to forferdelige ord:
1:12:20
Hva om?
1:13:13
Pappa! Pappa!
1:13:42
Du bygde tidsmaskinen
din på grunn av Emmas død.
1:13:47
Hvis hun hadde levd,
ville den ikke ha eksistert.
1:13:50
Så hvordan kunne du bruke maskinen
til å dra tilbake for å redde henne?
1:13:55
Du er det uunngåelige resultatet-
1:13:58
-av din tragedie.