:46:00
Å ja?
:46:07
Hvordan klarer jentene våre seg?
:46:10
Det går vel bra, tror jeg.
:46:12
Celeste er en gave fra gudene.
Takk henne fra meg, er du snill.
:46:26
Det er fint, hva?
Bare å sitte her ute...
:46:32
Ja.
:46:38
Jeg orket ikke å se igjennom
kjøleskapet og lete etter plass til maten-
:46:42
-vi vil kaste de neste dagene.
:46:45
Bortkastet, hva?
:46:50
Jeg kan bare ikke la noe
gå til helvete de neste dagene.
:46:55
Fordi da er det alle vil huske
om henne.
:47:05
Det var noe man kunne si om Katie,
selv da hun var liten:
:47:09
Hun var ryddig.
:47:14
Da jeg slapp ut av buret-
:47:17
-etter at Marita døde-
:47:22
-husker jeg at jeg var mer urolig
for min lille datter-
:47:27
-enn jeg var for å sitte i fengsel.
:47:38
Jeg var glad i henne-
:47:42
-mest av alt-
:47:46
-fordi når vi satt på det kjøkkenet
den kvelden-
:47:52
-var det som om vi var
de siste menneskene på jorden. Glemt.
:47:59
Uønsket.