:10:02
Så hjelp meg å stable ved.
:10:04
Jeg kan forstrekke et eller annet.
Jeg har opptreden i kveld.
:10:11
Er du ikke det minste nervøs?
:10:15
Hva er fem bokstaver for "Dåse"?
:10:18
Skrin.
:10:26
lkke det aller minste nervøs?
:10:29
Hva er det å være nervøs for?
:10:31
Du står der oppe, alene,
foran alle de menneskene.
:10:36
Jeg hadde driti i buksa.
:10:39
Det er niende året. Føles
som jeg er over det der.
:10:43
Ja, du er vel det.
:10:49
Du blunker. Får du et panikkanfall?
:10:53
- Nei, jeg er OK.
- Er du sikker?
:10:55
Er du OK?
:10:58
Ta det rolig.
:11:00
- Ro deg ned.
- Jeg tror jeg dør.
:11:02
- Jeg dør.
- Nei, du gjør ikke det. Bare angst.
:11:06
- Ta det rolig.
- Få posen min.
:11:08
Jeg har hjertebank.
:11:11
Her. Pust i posen.
Korte åndedrag.
:11:14
Tenk på å puste.
:11:16
Ni år på rad! Hvorfor
må jeg være med på scenen?
:11:20
Se på meg. Du klarer deg bra, OK?
:11:26
Du kommer til å ha det gøy.
:11:30
Enhver normal person med normal
sans for selvoppholdelsesdrift-
:11:36
- må forstå at
alt en kunstner har er livet.
:11:40
Og det han observerer i livets gang.
:11:43
Enhver seriøs skribent som i årevis
har menget seg med de rike...
:11:48
Ærlig talt, man må være
forblindet til det nærmest absurde-
:11:52
- for ikke å innse
at forfatteren tar notater.
:11:59
Gud bedre, jeg sa det jo til dem.