:11:01
Å, nei!
:11:14
Fordømt!
:11:19
- Når kommer toget?
- Det er allerede forsinket.
:11:23
Det er ikke likt togmannen
å komme for sent.
:11:26
- Tror du det har noe med meg å gjøre?
- Vet ikke. Bare oraklet vet sånt.
:11:32
- Kjenner du oraklet?
- Alle kjenner oraklet.
:11:35
Jeg konsulterte henne
før jeg møtte franskmannen.
:11:38
Hun lovte at hun skulle ta seg av
Sati etter at vi hadde sagt adjø.
:11:42
- Skal dere ikke bli hos henne?
- Det er ikke mulig.
:11:45
Vår avtale med franskmannen
gjelder bare for vår datter.
:11:49
Min kone og jeg må
tilbake til vår egen verden.
:11:51
- Hvorfor det?
- Det er vår skjebne.
:11:54
- Tror du på skjebnen?
- Skjebnen er et ord...som kjærlighet.
:11:59
En måte å si:
"Hva jeg er her for å gjøre."
:12:03
Jeg har ikke noe imot min skjebne.
Jeg er takknemlig for den.
:12:07
Takknemlig for min vakre kone,
for min vakre datter.
:12:10
De er gaver, så jeg gjør det
jeg må gjøre for å hedre dem.
:12:16
- Pappa, toget!
- Finn kofferten din.
:12:19
Kvikt.
:12:22
Kan jeg bære den for deg?
:12:25
Greit.
:12:32
Kvikt, jeg er sent ute!
:12:39
- Hvem er du?
- Han er en venn.
:12:42
Jeg kjenner deg!
:12:45
Så det var det de ville.
:12:47
Jeg må tilbake.
:12:50
Jeg betaler det du forlanger.
:12:52
Jeg skal med dette toget.
:12:54
Nei, nei, nei.
:12:56
Du blir her inntil
Merovingian sier noe annet.
:12:59
Kjenner jeg ham, så blir
du her i lang, lang tid.