:22:00
Vi drar. Vi leter i Provence.
:22:04
Fascister!
:22:07
Og hun? Hvor mye vil hun betale?
:22:10
Vi får se.
:22:12
Er prisen virkelig doblet?
:22:18
Jeg kan ikke betale dobbel pris.
:22:21
Men vær snill å si til comtessaen at...
:22:25
dette er hva jeg nylig fikk for
huset mitt hjemme - i dollar.
:22:32
Minus arbeidet på stedet.
:22:36
Hammere, bøtter.
:22:41
Arbeidsmenn.
:22:43
Sjokolade.
:22:46
Og en leiebil til å kjøre fra klippen når dette
viser seg å ha vært et grusomt feiltrinn.
:22:52
Det er hva jeg kan betale.
:22:54
Signora, du har ikke engang sett huset.
:23:01
Vel...
:23:06
Vel, jeg...
:23:08
Jeg kan ikke dra tilbake til San Francisco.
:23:17
Beklager, signora. Comtessaens familie
har bodd her i generasjoner,
:23:21
så det er forståelig nok
veldig vanskelig for henne å selge.
:23:26
Det handler ikke bare om penger.
Hun trenger...
:23:31
Et tegn.
Jeg tror også på tegn.
:23:37
Takk.
:23:49
La meg...
:23:54
Hva sa hun?
:23:57
I Italia er det som skjedde
med deg nå et veldig godt tegn.