:32:00
Min kone, Allie,
ære være hennes minne, -
:32:04
- hun sa at jeg vil ende i grøften,
siden jeg plukket opp haikere.
:32:07
Men når jeg ser en ung fyr ved veien,
tenker jeg på mine yngre dager.
:32:12
Det er snilt av deg.
:32:16
Hvor skal du?
:32:17
Maines sentralsykehus i Lewiston.
Min mor har hatt slag.
:32:24
- Det var leit å høre.
- De tror hun vil klare seg.
:32:30
Det var et slag
som tok Allie fra meg.
:32:34
Hun begynte å snakke i ørska,
og så svant hun liksom bare hen.
:32:41
Men jeg savner henne forferdelig.
:32:44
Når jeg kjører langt, ser jeg
noen ganger ansiktet hennes for meg.
:32:49
Så sitter hun der du sitter nå.
:32:58
For pokker, da.
:33:02
Jeg kjørte deg gjerne til døren,
men jeg lovte min bror, Ralph, -
:33:06
- at jeg ville kjøre ham til
pleiehjemmet i Gates.
:33:09
Hans kone har fått
den der glemsomhetssykdommen.
:33:12
Er det ikke Andersons, den heter?
:33:15
- Alzheimers.
- Ja, det er det den heter.
:33:19
Men jeg kunne vel godt
kjøre deg hele veien.
:33:22
Nei, det er noe galt med ham.
:33:29
Det er ikke nødvendig.
Jeg kan lett få skyss fra Gates.
:33:34
Det forbannede brokkbindet.
:33:37
Pokker.
:33:39
Det elendige brokkbindet.
Unnskyld at jeg banner, -
:33:42
- men hvis du lever lenge nok,
begynner du å falle fra hverandre.
:33:48
Det virker som om jo eldre man er,
jo mer ondskapfull blir Gud.
:33:54
Men det er bra at du kaster
alt fra deg for å besøke din mor.
:33:59
Hun er en god mor.