1:09:07
Detektiv Nakagawa,
jeg må snakke med deg.
1:09:13
Kvinnen som ble drept i huset for
tre år sidan, kjente denne mannen.
1:09:17
Han begikk selvmord morgenen
etter att hun døde.
1:09:21
Jeg tror ikke att han begikk selvmord.
1:09:26
Jeg forstår ikke.
Hva er det som skjer?
1:09:31
For tre år siden...
1:09:34
tre av mine kolleger, mine venner...
1:09:38
begynte å utrede en sak.
1:09:41
To døde mystisk, og en forsvant.
1:09:47
De utredde mordene i det huset.
1:09:52
Sier du att detektivene
døde på grunn av det huset?
1:09:58
Jeg har vært i det huset.
Det har du også!
1:10:08
Det sies att i Japan...
1:10:10
att når en person dør i
extrem sorg eller vrede...
1:10:15
så forblir sinnefølelsene...
1:10:18
blir en flekk på det stedet.
1:10:23
Minnene om hva som hendte
repeterer seg selv.
1:10:28
Døden blir en del av den plassen...
1:10:32
som dreper alt den kommer nær.
1:10:38
Når du har blitt en del av det...
1:10:42
så slipper den aldri taket.
1:10:50
Jeg er lei meg.