:01:00
Jeg vet hva dere tror:
:01:02
" Men han har
vært død over 20 år."
:01:06
Faktisk lenger.
:01:08
Først døde jeg i
The Pride and the Passion i 59.
:01:13
Men så lenge folk husker oss-
:01:16
-og ler og gråter av de
inntrykkende vi etterlater oss-
:01:21
-er vi alle i live.
:01:24
Jeg leste det et sted.
:01:26
Så spiste jeg lykkekaken.
:01:28
Men alvorlig talt.
:01:30
Hvis dere godtfolk fortsetter
å se opp til oss-
:01:34
-skal vi passe på dere.
:01:37
Det er Alim.
:01:39
Jeg passer på ham.
:01:42
Heldige Alim.
:01:44
Han er lykkelig.
Han er suksessrik. Forelsket.
:01:50
Og det er takket være meg.
:01:53
Her er min lille samosa.
:02:00
Sprudlevann?
:02:39
Stuen blir der.
Og soverommet her borte.
:02:43
Hva med en peis?
Jeg elsker peiser.
:02:46
Da har vi en i hvert rom.
:02:49
Vi bør virkelig dra på ferie.
:02:51
La oss dra til Bermuda.
:02:53
Bli der en stund,
og så seile mellom de greske øyene.
:02:57
Det er den eneste måten
å se øyene på. Sakte, med båt.