Vanity Fair
prev.
play.
mark.
next.

:11:03
Han blir bare full og sier noe dumt,
hvis hun slår klørne i ham.

:11:08
Jos velger brud selv. Hun har ikke
formue, men det hadde jo ikke du.

:11:13
Heller henne enn en svart
mrs. Sedley fra Kabulistan -

:11:17
- og en flokk
svartmuskede barnebarn.

:11:35
George... din Amelia venter deg.
:11:41
Ja da, Dobbs.
:11:44
Det er fint med evig hengivenhet,
men det øker jo ikke spenningen.

:11:49
Nå, hvordan er den lille snylteren
av en guvernante?

:11:56
Amelia, miss Sharp...
Trå varsomt.

:12:04
- Og der har vi ham. George.
- Min kjære Amelia.

:12:09
Ord kan ikke beskrive hvor mye
Becky har gledet seg til dette.

:12:12
Jeg vil bare forsikre meg
at De er god nok for Amelia.

:12:16
Hvem avgjør om jeg er det?
Gjør du?

:12:22
- Becky mente bare...
- Kom, miss Becky.

:12:27
Får jeg vise deg paviljongen
og delikatessene jeg har med?

:12:31
De får vise meg
akkurat hva De vil, mr. Sedley.

:12:39
Hun bare spøker.
:12:41
Guvernanter skal ikke gjøre seg
morsomme på min bekostning.

:12:57
Miss Sharp, da!
Miss Sharp!


prev.
next.