:19:00
Gni deg på brystet.
:19:02
Armene dine klarer seg selv.
:19:08
Du er sterkere enn din far.
:19:10
Du kjente ikke min far.
:19:12
Men jeg kjenner vreden som driver deg.
:19:14
Den umulige vreden, som kveler sorgen -
:19:16
- inntil minnet om dine kjære kun er -
:19:19
- gift i dine årer.
:19:21
Og en dag vil du ta deg selv i å ønske,
at den personen du elsket, aldri hadde levd -
:19:27
- Så du kunne vært spart smerten.
:19:32
Jeg har ikke alltid bodd her i fjellene.
:19:37
Jeg hadde en kone en gang.
:19:40
Min store kjærlighet.
:19:43
Hun ble tatt fra meg.
:19:45
Som deg, ble jeg tvunget til å lære,
at det er dem uten anstendighet -
:19:48
- som må bekjempes uten nøling,
uten nåde.
:19:53
Din vrede gir deg stor makt.
:19:56
Men hvis du lar den,
så kan den også ødelegge deg -
:20:00
- som den nesten gjorde med meg.
:20:01
- Hva stoppet den?
- Hevn.
:20:04
Det hjelper ikke meg.
:20:06
Hvorfor ikke, Bruce?
:20:08
Hvorfor kan du ikke hevne dine foreldre?
:20:15
Går du tilbake til Princeton,
etter høringen, sir -
:20:18
- eller kan jeg overtale Dem
til å bli en dag eller to?
:20:21
Jeg drar ikke tilbake.
:20:23
- Liker du deg ikke der?
- Jo, det er fint nok.
:20:25
De føler det bare ikke på samme måten.
:20:29
- Jeg har gjort det store soveværelset klar.
- Nei.
:20:33
Mitt eget rom er fint nok.
:20:34
Med all respekt, sir,
Wayne Manor er Deres hus.
:20:37
Nei, Alfred,
det er min fars hus.
:20:39
- Deres far er død.
- Dette stedet er et mausoleum.
:20:41
Hvis jeg kunne det,
ville jeg revet det ned bit for bit.
:20:44
Dette huset, Master Wayne, har tilhørt
seks generasjoner av din familie.
:20:48
Hvorfor bryr du deg, Alfred?
Det er ikke din familie?
:20:52
Jeg bryr meg, fordi en god mann
engang ga meg ansvaret -
:20:56
- for det som betydde mest for ham -
:20:58
- i hele verden.