Dear Wendy
prev.
play.
mark.
next.

:06:03
Sebastians bursdag?
Det har jeg ikke lyst til.

:06:06
Sebastian var
en ufattelig irriterende gutt.

:06:09
Det var et mysterium
at Clarabelle tvang meg til å gå.

:06:12
Øyenbrynet så irriterende ut
når han så på meg.

:06:16
- Gå ut og kjøp en fin gave!
- Hvorfor det?

:06:20
- Så du får venner.
- Jeg har venner.

:06:25
Hvem da?
:06:31
- Kom hit, Dicky.
- Nei. Jeg vil ikke gå.

:06:37
Kom igjen nå... Kom igjen.
:06:42
Gi meg en klem.
:06:45
Det nyttet ikke. Jeg måtte
kjøpe en gave til idioten.

:06:49
Så jeg gikk til lekebutikken.
:06:53
Det var den dagen
Huey fikk beinskinner.

:06:56
Han og broren bodde ved torget.
Han hadde nærmest ingen bein.

:07:00
- Du fikk dem, mann.
- Ja, det gjorde jeg.

:07:04
Nå får ikke Freddie bank mer
fordi broren hans sitter i rullestol.

:07:09
Er du klar over,
at de kostet 7000 dollar?

:07:12
Freddie... 700.
:07:14
Freddie overdrev alltid,
men det ble man vant til.

:07:17
Og han fikk mye mer bank
da broren begynte å gå rundt -

:07:21
- på de merkelige skinnene.
:07:23
Men jeg måtte kjøpe en gave
til drittungen Sebastian.

:07:29
Vi ses, Dick!
:07:32
- Forteller du alle at jeg får bank?
- Det vet de allerede.

:07:36
Nei, det gjør de ikke.
Det er ingen som vet det.

:07:39
Du ser ut som om du har
et kosteskaft opp i ræva.


prev.
next.