1:17:05
Men jeg støtter dere.
1:17:08
Bare jeg ikke må bli fylt med bly
og ofre meg for saken.
1:17:25
De andre godtok logikken.
1:17:28
De var redde,
ingen tvil om det.
1:17:31
Men de var enige om
å takle angsten -
1:17:33
- som den stammen
som Freddie alltid snakket om.
1:17:36
Den som forberedte seg til kamp
ved å skjære i seg selv.
1:17:39
Da forsvant angsten
for å bli truffet.
1:17:42
De hadde selv
overskredet grensen.
1:17:52
- Vi går ut samtidig.
- Vi kan ikke gå den veien.
1:18:02
Så, kjære Wendy...
1:18:07
Det er den tiden av året hvor jeg
kjøpte deg i lekebutikken.
1:18:12
Og nå er det på tide
å ta farvel.
1:18:17
Jeg savner deg. Og det som skal
skje, ville vært mer passende -
1:18:23
- hvis du hadde vært
ved min side.
1:18:26
Men sånn er det bare.
1:18:29
Og uansett hvor gjerne vi vil
at det skal være det, -
1:18:32
- kan ikke alt være dandy.
1:18:36
Din for evig.
Dick Dandelion.
1:18:45
Her er et lite PS, Wendy.
1:18:50
Nå går jeg,
og jeg er redd for kulene.
1:18:54
Det er ironisk.
1:18:57
For hadde det vært dine, ville jeg
med glede tatt imot dem.