:08:00
Se på meg.
Herregud, jeg trenger en varm dusj.
:08:03
Ja. OK, vær så snill...
:08:05
Unnskyld oss. Vennligst begynn.
:08:07
Dette er så uventet.
:08:12
Det får en si.
:08:14
- Ante du ikke at hun kom?
- Hun var gal da, og er gal nå.
:08:18
- Så du uttrykket i øynene hennes?
- Hun har sittet på en buss.
:08:21
Du spurte hvordan vi ble kjent. Melinda,
Laurel og jeg gikk på skolen sammen.
:08:26
- Vi har ikke hørt fra henne på lenge.
- Hun har hatt problemer.
:08:31
Hun sa hun kom til New York fra Chicago
eller Indiana, og spurte om å overnatte.
:08:37
Laurel sa: "Klart det." Jeg...
:08:39
Dette er ikke rett tidspunkt å diskutere på.
La oss spise og skifte tema.
:08:44
Alle har hatt venner som kom ubedt.
Husker du tanten din?
:08:49
Jeg ordnet rommet til henne.
Hun kommer ikke når hun sier det.
:08:54
Så vi prøvde å kontakte henne,
men fant ingen spor.
:08:57
To måneder senere
kommer hun ubedt midt i middagen.
:09:03
- Er jeg urimelig?
- Nei.
:09:07
Du skjønner ikke poenget. Her har du
fundamentet til en skjønn komedie.
:09:13
Du gikk glipp av humoren og alt.
:09:15
Jeg ser for meg en allé på Upper East Side.
:09:20
Det er middagsselskap. Mannen
tar seg av gjesten sin. Han er filmskaper.
:09:25
Nei, vent. Dette er ideen.
:09:29
Gjør kona til filmregissør.
Han er bare den arbeidsløse mannen.
:09:34
Hun prøver å imponere gjesten
for å skaffe penger til å lage en film.
:09:39
Jeg sa til Jennifer at Steve
vil investere i Susans neste film.
:09:43
Ja. Jeg har mesteparten av pengene.
Jeg har prøvd å få det i gang i to år.
:09:48
Jeg likte den første filmen din.
Vil du lage denne med video også?
:09:51
Nei. Det var fordi vi bare hadde 300 000 dollar.
:09:55
- Dette blir en 35mm.
- Hvor mye trenger du?
:09:58
Jeg har skaffet fire millioner,
men trenger to millioner til.