:46:00
Å, hold opp. Alt i orden.
:46:02
Nå tar vi den drinken.
:46:08
Jeg skriver ut sjekken straks.
:46:12
Hvorfor tror du hun gjorde det?
:46:14
Hvorfor? Feil oppdragelse!
:46:16
Det er problemet med aristokratiet.
:46:18
De tror fortsatt de lever i middelalderen.
Eier ikke respekt for andre.
:46:22
De behandler alle som undersåtter.
Slikt gir grobunn for revolusjoner.
:46:26
De har rett.
:46:29
Hun kunne revolusjonere meg
når som helst.
:46:31
Hva behager?
:46:33
Tilgi meg.
:46:51
Aksepterer du ikke min unnskyldning,
så la meg takke for din ridderlighet.
:46:56
Alt i orden. Hvorfor gjorde du det?
:46:59
- Vil du virkelig vite sannheten?
- Ja.
:47:02
- Jeg var sent ute til en lunsj.
- Hva?
:47:05
Og jeg ville holde avtalen,
men ikke på grunn av maten.
:47:10
Jeg skjønner.
:47:11
Men hvorfor etterlate meg i veikanten?
Jeg ville jo kjørt deg.
:47:14
Du kjørte saktere og saktere,
og du vet hvorfor.
:47:17
Det lyder så dumt,
men plutselig fikk jeg helt panikk.
:47:21
Jeg kjente deg ikke, vi var der alene...
:47:23
og før jeg visste hva jeg gjorde,
tråkket jeg på gassen.
:47:26
Jeg var virkelig redd.
:47:28
For hva?
:47:29
For deg.
:47:35
Ingen grunn til det.
Jeg ga deg bare noen komplimenter.
:47:38
Jeg sa hvor sjarmerende og vakker du var...
:47:42
og gjentar det gjerne,
men jeg gjorde ikke noe.
:47:44
Men hensikten var der.
:47:46
Nei da.
:47:47
Du hadde glimtet i øyet.
:47:50
Jeg trodde ikke du så det.
:47:54
Rakk du forresten lunsjen?
:47:57
Ja, men da jeg kom fram, droppet jeg den.