:47:02
- Jeg var sent ute til en lunsj.
- Hva?
:47:05
Og jeg ville holde avtalen,
men ikke på grunn av maten.
:47:10
Jeg skjønner.
:47:11
Men hvorfor etterlate meg i veikanten?
Jeg ville jo kjørt deg.
:47:14
Du kjørte saktere og saktere,
og du vet hvorfor.
:47:17
Det lyder så dumt,
men plutselig fikk jeg helt panikk.
:47:21
Jeg kjente deg ikke, vi var der alene...
:47:23
og før jeg visste hva jeg gjorde,
tråkket jeg på gassen.
:47:26
Jeg var virkelig redd.
:47:28
For hva?
:47:29
For deg.
:47:35
Ingen grunn til det.
Jeg ga deg bare noen komplimenter.
:47:38
Jeg sa hvor sjarmerende og vakker du var...
:47:42
og gjentar det gjerne,
men jeg gjorde ikke noe.
:47:44
Men hensikten var der.
:47:46
Nei da.
:47:47
Du hadde glimtet i øyet.
:47:50
Jeg trodde ikke du så det.
:47:54
Rakk du forresten lunsjen?
:47:57
Ja, men da jeg kom fram, droppet jeg den.
:48:02
Vet du at...
:48:04
det er rart, men jeg har aldri spist middag
med en grevinne.
:48:09
Og det gjør du heller aldri. Vi reiser i dag.
:48:12
- Jeg også. Skal du også til Madrid?
- Nei.
:48:16
Ikke jeg heller.